I dette alternativet held Herøy, Sande og Ulstein fram som tre sjølvstendige kommunar med dagens grenser. Kommunane skal framleis løyse dei same lovpålagde oppgåvene som i dag.

Interkommunalt samarbeid kan halde fram og utviklast, men det blir inga større endring i kommunestrukturen. Dette blir kalla nullalternativet.

Tenester, kapasitet og fagmiljø

Telemarkforsking meiner dagens struktur gir nærleik til tenestene og god lokalkunnskap. Innbyggjarane har kort veg til kommunehuset, og tilsette og leiarar kjenner lokalsamfunna godt. Dette er ein styrke ved små kommunar.

Samtidig må kvar kommune ha kompetanse og kapasitet til å løyse alle oppgåvene sine. Fleire tenester og administrative funksjonar i dei tre kommunane har berre éin eller få tilsette. Det gjer fagmiljøa sårbare ved fråvær og utskifting og kan gjere det vanskeleg å rekruttere og halde på spesialistar.

Med dagens kommunestruktur vil denne sårbarheita halde fram. Utfordringane kan bli større dersom krava til kompetanse, kvalitet og dokumentasjon aukar. Små fagmiljø kan også gi utfordringar for kvalitet og rettstryggleik.

Arbeidskraft og demografi

Det blir fleire eldre og relativt færre personar i yrkesaktiv alder. Samtidig aukar behovet for arbeidskraft, særleg innan pleie og omsorg.

Med tre kommunar vil kvar kommune konkurrere om mykje av den same arbeidskrafta. Det kan bli krevjande å rekruttere og halde på mellom anna sjukepleiarar, barnehagelærarar, lærarar og ingeniørar.

Utfordringane vil vere størst der fagmiljøa er små og det er få aktuelle søkjarar. Interkommunalt samarbeid kan redusere sårbarheita på enkelte område.

Økonomi, bereevne og omstilling

I faktagrunnlaget peikar Telemarkforsking på at kommuneøkonomien er allereie pressa, særleg i Sande og Herøy. Med dagens struktur må kvar kommune finansiere tenester og investeringar innanfor sin eigen økonomi.

Sande har svært avgrensa økonomisk handlingsrom og eit stort behov for omstilling. Herøy har fått betre driftsresultat, men har små fond og står framfor auka gjeld. Både Sande og Herøy er i ROBEK. Ulstein har ein sterkare driftsøkonomi, men høg gjeld.

Å halde fram som tre kommunar betyr ikkje at drifta må halde fram som før. Kommunane kan endre tenester og organisering, effektivisere og samarbeide meir. Sande og Herøy har allereie vedteke omstillingsplanar. Korleis økonomien utviklar seg, vil derfor avhenge av kor godt kommunane lykkast med slike tiltak.

Samtidig er det avgrensa kor store gevinstar kommunane kan få gjennom større felles løysingar når dei held fram som tre sjølvstendige organisasjonar. Fleire eldre og større behov for arbeidskraft vil også auke presset på økonomien, særleg innan helse og omsorg.

Styring, demokrati og samarbeid

Dagens struktur gir nærleik mellom innbyggjarane og dei folkevalde og tek vare på dagens lokale identitet.

Samtidig samarbeider kommunane allereie om mange oppgåver, og behovet for samarbeid vil truleg halde fram. Interkommunalt samarbeid kan gjere det vanskelegare å sjå kven som har ansvar, og kommunestyra kan få mindre direkte styring over tenester som blir løyste i samarbeid med andre.

Dermed kan omfattande samarbeid over tid svekkje den lokale politiske styringa, sjølv om kommunane framleis er sjølvstendige.

Identitet, samfunnsutvikling og arbeidsgjevarrolle

Dette alternativet gir minst endring i dagens kommuneidentitet. Herøy, Sande og Ulstein held fram som eigne kommunar med eigne kommunestyre.

Samtidig er dei tre kommunane ein felles bu- og arbeidsmarknad. Med dagens struktur vil viktige spørsmål om mellom anna bustader, næringsareal, hamner og transport framleis i hovudsak bli planlagde og prioriterte av kvar kommune. Regionen får dermed ikkje éin felles aktør med ansvar for samfunnsutviklinga.

Kvar kommune held også fram som eigen arbeidsgjevar. Små fagmiljø og avgrensa karrieremoglegheiter kan gjere det vanskelegare å rekruttere spesialisert kompetanse. Denne utfordringa kan bli større når behovet for arbeidskraft aukar og det blir relativt færre i yrkesaktiv alder.

Kort sagt: Dagens kommunestruktur gir nærleik, lokalkunnskap og kontinuitet. Samtidig held utfordringane med små fagmiljø, rekruttering, økonomi og behov for interkommunalt samarbeid fram.

I dette alternativet held Herøy, Sande og Ulstein fram som eigne kommunar, men samarbeider om fleire oppgåver. Det kan skje gjennom nye oppgåvefellesskap, fleire vertskommunesamarbeid og samarbeid om tenester og stabsfunksjonar.

Tenester, kapasitet og fagmiljø

I faktagrunnlaget syner Telemarkforsking til at forsterka samarbeid kan gi større fagmiljø, betre kompetanse og meir effektiv drift enn nullalternativet. 

Kommunane har allereie gode erfaringar med samarbeid om mellom anna IKT, barnevern, PPT, legevakt, arkiv og økonomiforvaltning.

Telemarkforsking meiner at særleg stabsfunksjonar og spesialiserte tenester eignar seg for samarbeid. Det kan redusere sårbarheita i små fagmiljø og gi tilgang til kompetanse kommunane elles ville hatt vanskar med å halde på.

Dei fleste tenestene vil likevel framleis ligge i kvar kommune. Det er både praktisk og politisk krevjande å leggje brukarnære tenester innan oppvekst og omsorg til interkommunale organ. Omfattande samarbeid kan også gjere organiseringa mindre oversiktleg og gi demokratiske utfordringar.

Arbeidskraft og demografi

Samarbeidet endrar i liten grad dei demografiske utfordringane. Behovet for arbeidskraft og mangelen på tilsette vil i hovudsak vere det same som i nullalternativet.

Kommunane kan fordele kompetanse og arbeidskraft betre på enkelte område, og større fagmiljø kan gjere arbeidsplassane meir attraktive. Men kommunane vil framleis konkurrere om dei same sjukepleiarane, lærarane og ingeniørane. Modellen løyser derfor ikkje dei grunnleggjande utfordringane med tilgang på arbeidskraft.

Økonomi, bereevne og omstilling

Alternativet kan gi mindre effektiviseringsgevinstar og stordriftsfordelar på nokre område. Det overordna inntektsgrunnlaget vil likevel vere det same som ved vidareføring av dagens struktur, og kommunane vil framleis ha sjølvstendig ansvar for eigen økonomi. Sidan mykje av det mest aktuelle samarbeidet allereie er etablert, er potensialet for ytterlegare gevinstar gjennom samarbeid avgrensa.

Omfattande samarbeid har også kostnader. Koordinering, møteverksemd og styring krev tid og kapasitet. Kostnadsfordeling kan skape konflikt, og ein kompleks samarbeidsstruktur kan bli kostnadsdrivande.

Den økonomiske effekten vil difor avhenge av kva kommunane samarbeider om, korleis samarbeidet blir organisert, og om gevinstane er større enn kostnadene ved koordinering og styring.

Styring, demokrati og oversikt

Forsterka samarbeid kan gjere den politiske styringa mindre direkte. Kommunestyra består, men fleire oppgåver blir lagde til interkommunale organ der dei folkevalde har meir indirekte innverknad.

Omfattande samarbeid kan:

• gjere ansvar og ressursbruk mindre oversiktleg
• flytte styring til organ med meir indirekte folkevald representasjon
• gjere det vanskelegare å prioritere heilskapleg mellom tenesteområde.

Folkevalde i Herøy, Sande og Ulstein opplever allereie delar av samarbeidsstrukturen som uoversiktleg. Ved meir samarbeid blir det derfor særleg viktig med tydelege ordningar for politisk styring, ansvar og rapportering. Modellen kan gi faglege gevinstar, men også svekkje oversikta og den direkte politiske styringa.

Identitet, samfunnsutvikling og arbeidsgjevarrolle

Alternativet bevarer kommunegrensene og den lokale identiteten og tek dermed vare på lokal tilhøyrsle.

Samtidig kan det bli større avstand mellom kommunegrensene og den faktiske styringa. Når fleire tenester blir lagde til interkommunale organ, kan innbyggjarane få mindre direkte påverknad gjennom eigen kommune.

Samarbeid kan gi betre fagleg koordinering av samfunnsutvikling, men ansvar og legitimitet blir spreidd. Det kan gjere det vanskelegare å ta større, samla grep om mellom anna senterstruktur, bustad- og næringsareal og transport. Regionen vil framleis opptre meir fragmentert utad.

Arbeidsgjevaransvaret vil også vere fordelt mellom kommunar og interkommunale verksemder. Det kan gi større fagmiljø, men gjer det vanskelegare å utvikle ein felles arbeidsgjevarstrategi og kultur.

Kort sagt: Alternativet kan gi sterkare fagmiljø, utan å slå saman kommunane. Alternativet har potensial for ein liten økonomisk gevinst, men dette vil vere avhengig av kva ein samarbeider om og korleis ein riggar samarbeidet. Alternativet løyser i liten grad utfordringane med demografi og arbeidskraft, og kan gjere styring og ansvar meir komplisert.

I dette alternativet blir Herøy, Sande og Ulstein éin kommune, med felles politisk og administrativ leiing. Dei fleste oppgåver og tenester blir løyste innanfor den nye kommunen, men interkommunalt samarbeid kan framleis vere aktuelt på enkelte område.

Tenester, kapasitet og fagmiljø

Ein større kommune vil få eit breiare befolkningsgrunnlag og betre føresetnader for å byggje robuste fagmiljø. Fleire fagområde er i dag sårbare fordi dei har få tilsette. Større fagmiljø kan redusere sårbarheita ved fråvær og utskifting og gi betre vilkår for kompetanseutvikling og kvalitet.

Samanslåing kan også gjere det lettare å sjå tenester som barnehage, skule, barnevern, helse og omsorg i samanheng og tilpasse dei til demografiske endringar og knappare tilgang på arbeidskraft.

Samtidig kan avstanden til tenestene bli større. Det krev tydelege prioriteringar av kvar tenester skal liggje, slik at innbyggjarane i heile kommunen har god tilgang.

Arbeidskraft og demografi

Herøy, Sande og Ulstein fungerer i stor grad som ein felles arbeidsmarknad, sjølv om arbeidsmarknadsregionen også går utover dei tre kommunane. Ein samanslått kommune kan planleggje bemanning og rekruttering på tvers av dagens kommunegrenser og få større fleksibilitet i bruken av arbeidskraft.

Ein større organisasjon kan gi breiare fagmiljø og fleire karriere- og utviklingsmoglegheiter. Kor attraktiv den nye kommunen blir som arbeidsgjevar, vil likevel avhenge av mellom anna organisering, arbeidsmiljø, lokalisering og arbeidsvilkår.

Samanslåing løyser ikkje dei demografiske utfordringane. Talet på eldre vil auke, medan talet på personar i yrkesaktiv alder går ned. Ein større kommune kan likevel ha betre føresetnader for å omstille tenestene, bruke personell fleksibelt og samordne rekruttering og kompetanseutvikling.

Økonomi, bereevne og omstilling

Samanslåing kan gi økonomiske gevinstar ved at tre politiske og administrative organisasjonar blir samla. Potensialet ligg særleg i politisk styring, leiing og støttefunksjonar som økonomi, HR, IKT, plan og arkiv.

Den nye kommunen vil få eit inndelingstilskot på om lag 57 mill. kroner målt i 2026-kroner. Tilskotet blir gitt fullt i 15 år og deretter trappa ned over fem år. Det er ikkje ei varig inntektsauke, men gir tid til å tilpasse organisering og kostnader.

Det teoretiske effektiviseringspotensialet innan administrasjon og styring er om lag 28 mill. kroner årleg dersom kommunen over tid kjem ned på kostnadsnivået i KOSTRA-gruppe 9. Analysen viser også eit samla meirforbruk på om lag 39,5 mill. kroner på seks tenesteområde. Dette er ikkje eit direkte innsparingskrav, men viser eit potensial for betre ressursbruk, samordning og tenesteutvikling.

Gevinstane kjem ikkje automatisk. Samanslåinga vil òg ha kostnader til mellom anna nye system, organisering, lokalisering og kulturbygging. På lang sikt vil bereevna avhenge av kor godt kommunen klarer å realisere gevinstar, organisere tenestene og handtere gjeld, investeringar og inntektsendringar.

Styring, lokaldemokrati og nærdemokrati

Samanslåing vil gi eitt kommunestyre og større avstand mellom enkelte innbyggjarar og dei politiske organa. Samtidig kan ei felles politisk og administrativ organisering gi tydelegare ansvar og erstatte delar av dagens omfattande interkommunale samarbeid.

Nærdemokratiske ordningar, som kommunedelsutval eller lokale utval, kan bidra til å bevare lokal identitet, engasjement og påverknad. Slike ordningar fungerer best når dei får eit tydeleg mandat, ressursar og ei klar rolle.

Samanslåing kan dermed gi meir samla politisk styring, men krev aktive grep for å ta vare på nærdemokratiet og sikre geografisk representasjon.

Identitet, samfunnsutvikling og regional rolle

Herøy, Sande og Ulstein vil få ein ny felles kommuneidentitet, men lokal identitet knytt til bygder, øyar og tettstader kan framleis bestå. Nærdemokratiske ordningar og geografisk representasjon kan bidra til dette. Dersom slike omsyn ikkje blir godt nok ivaretekne, kan enkelte område oppleve mindre innverknad.

Samanslåing vil samle ansvaret for samfunnsplanlegging og utvikling i éin organisasjon. Det kan gi betre føresetnader for ein felles strategi for næringsutvikling, bustader og sentrumsutvikling i ein region med eit sterkt maritimt og industribasert næringsliv.

Ein større kommune kan også få større tyngde overfor fylkeskommunen og staten. Effekten vil likevel avhenge av prioriteringane i den nye kommunen og samarbeidet med andre regionale aktørar.

Kort sagt: Samanslåing kan gi sterkare fagmiljø, meir samordna ressursbruk og større regional tyngde, men krev god organisering og tiltak for å sikre nærleik, lokal påverknad og reelle økonomiske gevinstar.